Ti ivrige leirdeltagere fra Spania, Tsjekkia, Slovakia, Nederland, Japan, Sveits og Norge tilbrakte to opplevelsesrike uker på Vold asylmottak utenfor Lillehammer i sommer.
Målet var å lage to annerledes uker for beboerne på mottaket, samt å hjelpe til med litt maling og annet vedlikeholdsarbeid. Gruppa sprudlet av entusiasme og engasjement fra dag èn, og en ting var i hvert fall klart: Sommer og sol til tross, her trengtes litt nytt engasjement og liv! En monoton hverdag på mottaket uten noe særlig fritidstilbud gjorde at mange av beboerne kjedet seg.
Fra vårt "hovedkvarter" i hovedbygningen på mottaket der vi sov og spiste, gikk den første dagen med til å legge opp en plan for de to ukene. Først hadde vi en del lek og moro for at leirdeltagerne skulle bli godt kjent, og etter det ble masse gode og kreative ideer diskutert og skrevet som en ukeplan. Vi delte opp i tre grupper, som etter tur skulle få ansvar for å aktivisere barna, de voksne og til slutt en gruppe til å stå for maling og forefallende arbeid.
Første kveld inviterte vi alle på mottaket til cafè. Vi var veldig spente, men det viste seg at beboerne var veldig ivrige på å bli kjent med oss, og praten gikk. Men noen manglet – det kom ingen kvinner! Vi skjønte at vi måtte arrangere en egen kvinnenes aften, en kveld de mannlige leirdeltagerne nok misunte oss jentene; det ble bakt, kokt og laget kjempegod tradisjonell mat fra ulike land.
Dagene gikk med til utendørsaktiviteter, blant annet OL. Alt fra diskoskasting og tau trekking, til nye oppfinnsomme grener som stolstafett.
Andre utfordringer var kunnskaps konkurranser. Når så mange nasjonaliteter var samlet på ett sted var det tilsvarende mye kunnskap om forskjellige land! Kan man for eksempel stå på ski i Libanon? Premier ble delt ut til stolte vinnere, og vi var imponert over hvordan unge og voksne gledet seg over de samme aktivitetene.
Det var også noen flinke sjakkspillere blant leirdeltakerne, men de klarte ikke helt å matche nivået til noen av beboerne.
Uka fortsatte med turneringer i volleyball, fotball og innebandy. Den beste måten å få kontakt var likevel over en tekopp og god prat, ofte med enda mer god mat!
Ett av høydepunktene var å bli invitert i bosnisk bursdagsselskap – masse dans og enda mer god mat! Dans ble det også mer av senere på leiren- i form av afghansk danse-workshop. Helt umulig for de fleste å følge afghanerne som virvlet rundt på gulvet, så hver laget til slutt sin egen versjon, det kom flere til og hele gymsalen fyltes av danseglade i alle aldre.
Noe av fritidsopplegget ble valgt bort til fordel for samvær med beboerne på mottaket. Likevel ble det tid til å se Lillehammer, og en helgetur på norsk seter var en fin anledning til å koble av litt. Det første møtet med en utedo var nok litt sjokkartet for noen, men andre opplevelser, som å sette ut garn og grille fersk fisk veide opp en del.
Siste uka sto vi på for å gjøre ferdig noen av prosjektene som var satt i gang for vedlikeholdsarbeidet. Blant annet ble barnehagen forvandlet med lyse farger og flotte dekorasjoner laget av barna. Volleyballbanen ble oppgradert med ny sand, oppmerking og benker. Veien ned til flere boliger, som før kun var en bratt gressbakke ble gravd ut, belagt med stein og sementert i en trapp!
Siste kveld var det fest for beboere, personale og folk fra bygda. Endelig kunne vi puste lettet ut, vi hadde fått gjort veldig mye på to uker og beboerne var veldig begeistra for innsatsen vår. Slitsomt til tider, men så lærerikt og givende. Dugnadsleir er alt dette!
De som var interessert i å se en del av Norge med litt flere innbyggere, ble med til Oslo etter leiren for å kikke litt på hva "storbyen" kunne by på av fasiliteter. Andre reiste videre gjennom Europa, med nye reisekamerater og nye steder å dra innom.
-Yngvild - leirleder.