I år hadde vi bare én dugnadsleir i Norge, og det var på Vallersund gård. I fjor gjennomførte vi i tillegg en leir på Svalstuen og en på en gård i Flekkefjord. I fjor dro jeg på dugnadsleir igjen etter mange årtier, og det var til Vallersund. Tidligere har jeg vært på mer en 10 dugnadsleirer mellom 1954 og 1965, mest i Tyskland og nabolandene, blant dem to i Polen, og på en i Italia i 1988. I fjor på Vallersund var jeg sammen med en annen enda eldre mann. Jeg likte leiren, arbeidet og ikke minst atmosfæren der, og når man er eldre så frykter man kanskje litt alt som er nytt, så jeg valgte å dra på samme leir i år. Denne gangen var jeg definitivt den eldste, men heldigvis var det ellers ikke bare helt unge frivillige, men to mellom 40 og 50 år. Det har forresten noe for seg å komme på leir igjen samme sted. Man kjenner folk og forholdene og vet hvor alt er, og man kan hjelpe de andre med å finne seg til rette.
Vallersund gård er en av seks Camphill-landsbyer i Norge. Camphill-landsbyene "tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene er grunnet på ideen om et levende og aktivt samfunn der omsorgstrengende og medarbeidere, eventuelt med sine familier, bor sammen i store og små husfellesskap." (sitat fra Camphill-landsbyenes hjemmeside http://www.camphill.no/hoved.html). Camphill-bevegelsen baser-er seg i stor grad på antroposofien, samme som de velkjente Steiner-skolene. Camphill er et sted i Skottland. Der grunnla den østerrikske legen Karl König i 1940 et helsepedagogisk hjem for psykisk utviklingshemmede barn. Han og de fleste av hans første medarbeidere hadde måttet flykte fra sitt hjemland fordi de var av jødisk opprinnelse. Etter hvert utvidet det seg til en bevegelse. Den første Camphill-landsbyen i Norge var Vidaråsen i Andebu kommune i Vestfold, som ble grunnlagt i 1966. Landsbyen på Vallersund startet opp i 1981. Foruten utviklingshemmede, tar Vallersund imot også voksne rusmiddelskadede mennesker. For tiden har de omtrent 50 fastboende, deriblant omtrent 20 med behov for heldøgns omsorg. Internasjonal Dugnad har gjennomført dugnadsleir der i mange år (og i tillegg i de fleste andre Camphill-landsbyene i Norge, men ikke de siste årene). I Norge får Camphill-landsbyene støtte fra Helse- og Sosialdepartementet. Så er det kanskje ikke nødvendig å gjennomføre dugnadsleir der? Sikkert ikke for å hjelpe til med daglig drift. Men det finnes mange ting som må gjøres, og som medarbeidere og beboere ikke har tid til ved siden av sitt hverdagsarbeid. I fjor åpnet de "FRAMskolen", en slags folkehøgskole for voksne utviklingshemmede. Denne skolen skal veilede dem gjennom de første skrittene fra familien og skolen til livet som voksen i samfunnet. Neste plan er et samlingsbygg for beboere og gjester. Det skal være egnet for konserter, kurs, foredrag, maling, korsang, kino, folkedans, disco, fester og feiringer av forskjellige slag. Det skal også være et gjesterom der.
Vårt arbeid i sommer var i hovedsak å lage en sti som forkorter veien fra noen boliger til verkstedene og stallen. Dessuten malte noen av oss et hus og andre begynte med en annen sti som leder til det planlagte samlingsbygget. Deltakerne kom fra seks forskjellige land, pluss to fra Norge. Men disse var ikke nordmenn. Det var leirlederen som egentlig er fra Nederland og jeg som er fra Tyskland. Dessverre lå det en skygge over denne leiren, fordi vi hadde en ulykke. På en utflukt til en hule brakk leirlederen vår låret, og det skjedde på et vanskelig tilgjengelig sted. Hun måtte hentes med helikopter. Heldigvis var det ikke inne i hulen. Så da var vi uten leirleder, men det gikk imidlertid greit, fordi alle deltakere var veldig ansvarlige på egen hånd.
Dette var den eneste norske Internasjonal Dugnad-leiren i år. Hvordan vil det være neste år? Kan vi da få gjennomført flere? Jeg sender herved en appell til alle våre medlemmer om å vurdere om dere vil bli leirleder. Eller kanskje dere kjenner noen som har vært på leir som kan bli en god leirleder? Da kunne dere vel snakke med ham eller henne. Men ikke bare det. Vi trenger også vanlige frivillige til SCIs leirer i forskjellige land, og ikke minst til IDs leirer i Norge, siden det sjelden er nordmenn på norske leirer. Og hvis dere vet om et egnet prosjekt som kan ha bruk for hjelp fra SCI-frivillige, så si fra til Internasjonal Dugnad. Adressen finner dere på siste omslaget av dette bladet.
-Peter