Mosambik ligger i det sørlige Afrika, og jeg valgte å reise dit på min første tur til Afrika sør for Sahara av forskjellige årsaker. Jeg snakker spansk, og hadde blitt kjent med latinamerikanere i Oslo som hadde tilknytning til landet. En hadde bodd der, mens andre hadde prosjekter de støttet i hovedstaden Maputo. Det offisielle språket er portugisisk, som ikke er helt ulikt spansk. Leirspråkene skulle være portugisisk og engelsk. Men siden det var fem deltagere fra Mosambik og tre fra SCI Spania/SCI Katalunia, ble det til at vi brukte spansk og portugisisk. Leiren ble holdt på stranden hvor vi bodde i et stort hvitt ”sirkustelt” og arbeidet like ved. Strandstedet Tofo (utt.: Tåff) ligger like ved byen Inhambane (utt.: (Njambane). Av deltagerne fra Mosambik var det bare en som var lokal, resten var fra Maputo, som ligger åtte timer med buss sørover.
Hovedarbeidsoppgaven ble klar for oss etter noen dager hvor vi først hadde satt opp telt, plukket søppel på stranden, spist og laget mat sammen: Det skulle plantes et stort antall casuarinas (et slags nåletre) i sanddynene for å unngå erosjon. Plantene ble brakt til oss fra en kommunal ingeniør i Inhambane, omkring 700 i tallet, og han forklarte prosedyren: først grave et hull, legge nedi bark og kongler, rive av bunnen i plastpotten og plante treet, vanne godt, før det hele tettes med sand.
Dette gikk veldig greit de første dagene, men så begynte vi å få dårlig tid. Fra å ha plantet noen få planter, skulle antallet økes til over 200 per dag. Plantene skulle også bæres ned over sanddynene fra veien, bortover stranden og så opp i sanddynene, og fordeles over et stort område. Dessuten måtte vi bære med oss tanker med ferskvann, i tillegg til spade og småkvist. Til slutt ble vi ferdige noen dager før tiden, men ved neste leir kan det være en idé å fordele oppgaven over flere dager.
Hvorvidt det kan ha noe for seg med denne treplantingen for å unngå erosjon, skjønte jeg det var uenighet om. Lederen for NGOene i Tofo, som samarbeidet med oss, mente trærne ikke ville feste seg godt nok, og at han egentlig ikke var enig med dette prosjektet. Ingeniøren mente det motsatte, så det blir spennende å se hva som skjer med trærne.
Bortsett fra treplanting fikk jeg også være med på andre ting i løpet av leiren, jeg hadde kjøkkentjeneste (fårikal fikk vi ikke tak i rødt kjøtt til, men tilslørte bondepiker ble en suksess), var på tur til Inhambane, nabobyen Maxixe, stranden Ponta de Barra, på hvalsafari, hjemme hos en timbila ("xylofon")-musiker, og på Dino’s Beach Bar og andre steder i Tofo. I tillegg møtte jeg mange som jobbet i AJUDE (samarbeidsorganisasjonen) i Maputo den første helgen. For andre som skal til Mosambik på leir vil jeg tipse om at det kan være en ide å ta med seg mobiltelefon og kjøpe et kontantkort der, og at turistvisum koster 25 dollar og kjøpes på flyplassen, det er ikke nødvendig å søke fra ambassaden i Stockholm, selv om de sier det. Litteratur om Mosambik (og andre land) kan blant annet lånes/kopieres fra biblioteket til Etnografisk Museum, som ligger i 4.etasje på Historisk Museum, inngang fra baksiden ved parkeringsplassen på Tullinløkka.