I sommer dro jeg for første gang på leir i regi av Internasjonal Dugnad. Leiren fant sted på en økologisk gård som het Kastanienhof, i Marth i Tyskland. Etter å ha sett et oppslag om Internasjonal Dugnad på Universitetet i Oslo, tenkte jeg at det kunne være spennende å arbeide i et lokalsamfunn og samtidig treffe folk fra andre land. Valg av leir kom av kjennskap til Tyskland gjennom studieopphold og reiser, samt interesse for økologisk kosthold og livsstil, og alternative energikilder.
Vi var til sammen 15 deltakere på leiren, fra Nederland, Aserbajdsjan, Kirgisistan, Japan, Italia, Spania, Frankrike, Tyskland, Russland, USA og Norge. Leirleder var Julia fra Tyskland. I tillegg kom vertskapet på Kastanienhof: Götz og Kerstin, deres barn og et par andre som bodde på gården. Selve prosjektet dreide seg om å sette i stand deler av driftsbygningen. Bygningene på gården var gamle, og helt fra 1600-tallet har det vært gårdsdrift der. Før Kastanienhof ble gjenåpnet rundt 1990, hadde gården ligget brakk i mange år. En gjeng studenter, blant andre Götz, ønsket å gjenoppta driften av gården etter økologiske prinsipper, og dannet en stiftelse som eier og driver Kastanienhof.
Den første dagen gikk med til omvisning på Kastanienhof. Gårdstunet var firkantet, noe som er typisk for tyske gårder, og med deler av bygningene vendt ut mot gaten. På Kastanienhof var det høner, kaniner, griser, geiter og en katt. Gården hadde en stor låve med blant annet rom for maskiner. Mange av disse hadde Götz, som var ingeniør av yrke, selv konstruert og de ble brukt til blant annet miljøteknologiske formål. Vi ble innlosjert i låven, enten i et stort rom eller i telt i selve låven. Det fantes en stor hage, hvor vi blant annet hadde presentasjon av oss selv og hjemlandene våre, og en kveld kom en lokal prest for å fortelle om DDR-tiden. Marth lå, som del av Thüringen, i det tidligere DDR. Han hadde selv organisert en borgerrettsbevegelse i opposisjon til regimet på 1980-tallet, og var flere ganger i livsfare. Kirken spilte en viktig rolle i motstanden mot det kommunistiske styret i det tidligere Øst-Tyskland. Mange kirker tok imot opposisjonelle og motstandsaktiviteter ble organiserte derfra.
Dagsrytmen så omtrent slik ut: frokost kl. 8-9, samling med noen øvelser eller leker før vi startet arbeidet, jobbing til ca. 10.30, en kort pause, mer jobbing til 13, da vi tok lunsj, og så videre jobbing til ca. 16. Etter at arbeidet var avsluttet, samlet vi oss til en oppsummering av dagen. Arbeidet var av praktisk art. Det ble satt opp stillas langs husene hvor fasaden skulle pusses opp. Bygningene var i gammel bindingsverkstil, hvor det var trevirke mellom malte murblokker. Vi måtte først spyle veggene før vi la kalk på mursteinene. Etter å ha kalket murblokkene, malte vi dem lysegule. Trevirket ble beiset. Et par av bygningene var blitt pusset opp og malt på samme måte tidligere.
Maten bestod for en stor del i vegetarkost, for eksempel grønnsakspai, salat og grønnsakssuppe. Ansvar for matlaging gikk på omgang, sammen med Kerstin og Petra. Resten av dagen gikk med til ulike aktiviteter. Det var en innsjø like i nærheten, og noen ettermiddager fylte vi opp bilene og dro for å bade. Det var varmt mye av tiden, så bading kom godt med. En annen ettermiddag dro vi for å plukke kirsebær et lite stykke utenfor Marth. Det vokser mye kirsebær i Thüringen, og det lages blant annet kirsebærsaft av denne. Det var fine forhold for sykkelturer i området rundt gården, og Kastanienhof hadde flere sykler til utlån. Vi syklet flere ganger til Heilbad Heiligenstadt, en by ikke langt unna. Her var det flere kirker og en koselig park (med et kurbasseng med kaldt vann, hvor vi trådte barbeint med høye kneløft, noe som visstnok skulle gi helsebringende effekt).
En helg ble det arrangert middelalderfestival på en gammel borg like ved Marth. Vi kledde oss ut i gamle kostymer og dro til slottet. Det var trubadurer som spilte og sang, boder hvor en kunne få kjøpt forskjellig kunsthåndverk, drageoppvisning og konsert med fyrverkeri til slutt.
Å delta på dugnadsleir er en sosial opplevelse. Du blir kjent med mennesker fra mange forskjellige land og kulturer. Det er lagt opp til en koselig ramme rundt leiren, ved at alle måltider er felles og mange aktiviteter arrangeres. Leiren ble avsluttet med en stor fest siste kvelden. Det var litt vemodig å ta farvel med vertskapet, Julia og de nye leirvennene mine, og vi var enige om at det hadde vært en veldig fin dugnadsleir. Selv mener jeg at å delta på leir i regi av Internasjonal Dugnad er en verdifull og lærerik erfaring, noe jeg håper jeg får mulighet til å gjøre flere ganger senere.
-Gaute