I sommer var jeg på leir i Marokko fra 30. juli til 13. aug. Der opplevde jeg noe som det neppe går an å forklare! Disse to ukene var både fantastiske, uforglemmelige, spennende, frustrerende, utrolige og ubeskrivelige. Forholdene var ikke helt som forventet!
• Vi var ca. 20 stykker som bodde på en ungdomsskole og vi hadde som oppdrag å male en barneskole og gjøre hagearbeid i skolegården.
• 17 av 20 mennesker var menn; og 17 av 20 var marokkanske.
• Jeg møtte mange spennende, vennlige og annerledes mennesker. Men jeg må si at det ville ha vært en klar fordel å kunne snakke bedre fransk enn det jeg kan, siden de fleste på leiren ikke kunne engelsk.
• Forholdene var basic/ dårlig; maten var god; arbeidet var enkelt og greit (men det var for lite av det).
• Organisasjonen av selve leiren var grei, det ble arrangert aktiviteter nesten hver dag. Men organiseringen av arbeidet var nokså forferdelig. Vi ble sjeldent forklart hva vi skulle gjøre og "pausene" kunne være halvparten av "arbeidsdagen" – selv om mange av oss hadde lyst til å jobbe, så var det ikke alltid mulighet til å gjøre det.
• Boulmane er en veldig liten og underprivilegert landsby, og det virket som innbyggerne der ble nokså overasket å se at det hadde kommet noen utenfra.
• Til tross for at "badene" var noe av det mest møkkete jeg har sett i mine 28 år (og jeg overdriver ikke) og det var litt lite å gjøre, så var min tid i Boulmane helt fantastisk. Jeg lærte mye, både om marokkansk kultur og historie, andre mennesker, matlaging, islam, klatring, tedrikking, esler, musikk og tromming. Og ikke minst om meg selv. Jeg ville absolutt ikke ha vært uten de erfaringer jeg gjorde i sommer og min tid i Marokko.
• Jeg anbefaler sterkt at en som tenker på å reise til Marokko, er forberedt på å ikke være forberedt på det som kommer til å skje. Reis dit med et åpent sinn og kos deg med deilig mat og hyggelige mennesker.
-Leila