Når jeg ankom togstasjonen Celorico da Beira i nordøstre Portugal så var det ingen fra leiret mitt der for å møte meg. Siden jeg vet hvilket forhold man har til tid i Sydeuropa, så blev jeg ikke utrolig. Etter en liten stund fikk jeg syn på en asiatisk jente som såg litt mer forvirret ut en meg, og så var vi to. Det drøyde heller ikke lenge før Mr. Moriera som organiserte leieren døkk opp for å hente oss. Jeg og min nye venn Park fra Sør Korea blev kjørt til Coriscada, en liten by med ca. 250 innbyggere, der vi møtte de andre leirdeltakerne. I alt så var vi en fra Norge, to fra Sør Korea, to fra Frankrike, to fra Spania, tre fra Italia, to fra Bulgaria og en fra Mexico. Vi bodde sammen i ett toetasjes hus i Corsicada i to uker.
Målet med leiren var att vi skulle hjelpe til ved en arkeologisk utgraving og få mer kjennskap til arkeologi og regionens historie. Vi jobbet mellom 8-12 på formiddagen før det blev for varmt til å jobbe på feltet. Våre arbeidsoppgaver var ganske enkle. Vi rensket ugress fra ruinene og kostet grus og sand fra utgravingen. Vi fikk også prøve på andre forskjellige oppgaver som å grave på nye steder for å finne fram nye ruiner og måle steiner og avstand for å tegne et arkeologisk kart. Siden vi var en ganske stor gruppe og ettersom vi ikke hadde så mange til å instruere oss, så fikk disse oppgaver gå rundt i gruppen. Det viktigste var att alle fikk prøve litt av hvert.
Når vi kom tilbake til vårt hus etter en arbeidsdag så hadde vi tid for en kjapp dusj (trengtes!) før lunsj. Vi fikk servet lunsj og middag i en kantine like ved huset vårt. Maten var førbredt av to Portugisiske damer og det smakte alltid bra. Etter lunsj hadde vi som regel tid for en liten siesta. Man må jo ta seden dit man kommer. På ettermiddagene så kjørte vi ofte på tur til nærliggende byer, til historiske landmerker eller museer. Hvis vi ikke kjørte på tur, så hadde vi mulighet til å slappe av ved swimmingpoolen i Coriscada. Kveldene spandertes ofte sittendes på trappen førran huset vårt der vi hadde samtaler, spilte kort eller lekte leker. I helgene drog vi på lengre utflykter og på helgekveldene hadde vi barbecue.
Jeg hadde to kjempeuker i Coriscada. Jeg blev kjent med noen flotte mennesker fra hele verden. Siden vi bodde i en liten by så blev vi også kjent med lokalbefolkningen. Hele byen var kjent med att vi var der og var veldig nysgjerrig på oss. Dette var andre leiren min med SCI og Internasjonal Dugnad, og det var helt sikkert ikke den siste.
-Agneta