Leiren bestod av ti barn og ungdom, pluss de to medarbeidene fra et senter i Sirvintos, pluss oss fire dugnadsarbeidere; engelske Helen, franske Marion, litauiske Andrius og jeg, Magnus fra Norge. Vi bodde i et gammelt, slitt hus som lå i boligområdet Pauluse i nasjonalparken Aukstaitija i Litauen. Nord for Vilnius. Vi dugnadsarbeidere skulle være med på å lage aktiviteter for de unge. Vi hadde også medansvar for at de ikke gikk til innsjøen for å bade aleine eller at de minste ungene kryssa bilveien uten at noen voksne var sammen med dem. Vi lærte dem engelsk. De lærte oss litauisk. Vi gikk på bærtur og sopptur, vi dro for å bade, vi hadde staffetter, vi satt i sauna og en gang hadde vi skattejakt hvor de skulle lage kartet sitt selv og finne kjærligheter. Det var ikke så mye de krevde av oss, og mye gikk av seg selv. Noen av ungene krangla en del, men ellers var det en fin sommerleirstemning.

Les mer: Aukstaitija, Litauen

Ti ivrige leirdeltagere fra Spania, Tsjekkia, Slovakia, Nederland, Japan, Sveits og Norge tilbrakte to opplevelsesrike uker på Vold asylmottak utenfor Lillehammer i sommer. 

Målet var å lage to annerledes uker for beboerne på mottaket, samt å hjelpe til med litt maling og annet vedlikeholdsarbeid. Gruppa sprudlet av entusiasme og engasjement fra dag èn, og en ting var i hvert fall klart: Sommer og sol til tross, her trengtes litt nytt engasjement og liv! En monoton hverdag på mottaket uten noe særlig fritidstilbud gjorde at mange av beboerne kjedet seg. 

Les mer: Vold, Norge

Russland er verdens største land, men allikevel nokså ukjent for mange nordmenn, meg selv inkludert. Da jeg fikk høre om Internasjonal dugnad og oppdaget deres leirprogram ble jeg overveldet. Jeg drømte meg bort til land i øst og vest og følte at mulighetene var uendelige til å gjøre noe spennende og meningsfylt denne sommeren. Med ønske om å reise et totalt ukjent sted, falt valget på en leir i Øst-Sibir i et naturreservat hvor jobben bestod i å rydde stier, kutte trær og drive med vedlikeholdsarbeid på broer. Ifølge leirbeskrivelsen skulle det hele foregå under svært primitive forhold og langt utenfor allfarvei. Med ønske om å oppleve fjellene og naturen i Sibir meldte jeg meg på leiren. Da det viste seg at jeg var blant de heldige som fikk bli med, ble jeg overveldet og gikk med sommerfugler i magen helt frem til avreise to måneder senere.

Les mer: Ust-Koksa, Russland

I september bar det av gårde til Mexico, kontrastenes og variasjonenes land. Et land med enorme forskjeller mellom fattig og rik, fra land til by, slum til luksusstrøk, fra ørken til tropiske skoger, høyfjell til strender, fra rikdom i Nord til fattigdom i Sør, og med den amerikanske drømmen rett over grensa. Reisemålet var nærmere bestemt Epitacio Huerta, en liten landsby med ca. 3000 innbyggere, 2500 meter over havet, med humperuta 5 timer fra delstatshovedstaden Morelia. En busstur gjennom byer og landsbyer, forbi åkre og små hus, slitne sauer og klesvasker vaiende i vinden, innover i daler og oppover fjell. 

Les mer: Epitacio Huerta, Mexico

Jeg fikk i sommer oppfylt ønsket om å delta på en treukers miljøvernleir i det vestafrikanske landet Togo. Da jeg tok kontakt med Internasjonal Dugnad var hovedmotivasjonene å oppleve noe nytt, å delta i noe meningsfylt og å yte noe, samtidig som jeg ønsket å få praktisere franskkunnskapene mine. Alle ønskene ble innfridde og jeg takker for muligheten til å være med på noe som ble en svært annerledes og givende opplevelse. 

Les mer: Boulou-Agbadomé, Togo

Når trangen etter eventyr og nye horisonter blir for sterk, når hvite strender og fulle hoteller ikke lenger frister, når man vil være aktiv i sin sommerferie, istedenfor lat, da er det på tide at man melder seg på til en av Internasjonal Dugnads prosjekter. Det gjorde jeg uten helt å vite hva jeg kastet meg uti. For meg var dette første gang, og med så mye annet er første gangen alltid litt ekstra spennende! Etter at jeg hadde bestemt meg for en av prosjektene, var det bare å pakke kofferten og reise ut i den store verden. Valget hadde, for å si det mildt, ikke vært enkelt, noe som ikke er så rart. Man har valget mellom et stort antall forskjellige prosjekter i mange land : Det er nesten som å bla i en feriekatalog.

Les mer: Hockenheim, Tyskland

”P.I.K.P.A.” står det med store bokstaver på et rustspist skilt i veikanten i Voula, ca 30 km sør for Athen. ”Rehabilitationsenter for handicapped children at Voula”, forklares det videre med mindre bokstaver. Litt lenger ut fra hovedveien leder en bevoktet port inn til en tohundre meter lang alle av ranke stammer og i enden ytterst ute på en odde ligger rehabiliteringssenteret, som egentlig er et hjem for om lag 120 barn med fysiske og psykiske handikap.

Les mer: Voula, Hellas

12. - 23. august var eg og omtrent 20 andre ungdommar frå heile verda i Narva-Joesuu, ein landsby utanfor Narva. Narva er den tredje største byen i Estland, grenseby til Russland og over 90 % av innbyggjarane er russiskspråklege. Kvifor eg ville på dugnadsleir. Eg har vore på leir før og har gode erfaringar med det. Det er ein fin måte å reise på, du får møta landet og kulturen på ein meir intens måte enn som turist. Dessutan blir ein kjend med ungdommar frå resten av verda. Estland er dessuten eit område som ligg nær oss, men som vi ikkje veit så mykje om. Eg syntes også at temaet for leiren var interessant. Førehandsinfo.

Les mer: Narva-Joesuu, Estland

Vi møttes i en rundkjøring i Rockynice; 10 forventningsfulle ungdommer og Honza, på vei til "restaureringsarbeid og "countryside-understanding" ; dugnadsleir i Orli'cke Zaho'ri, , det bittelille stedet mellom grensa til Polen, en elv, og Tsjekkia; skogkledte åser, en eneste bussforbindelse om dagen, 300 mennesker, en matbutikk og to puber, absolutt umulig å finne på noe kart. Stedet som både Gud og Tsjekkia glemte, sa mr. Matiasj. Etter to timers humpete reise over fjellet, stoppet bussen, og vi var fremme i Orli'cke, hvor vi ble møtt av våre ivrige leirleder; 20-åringene Fità og Vera, en masse forvirrede høner, tomatsuppe til alle, og et stort gammelt trehus som var vårt hyggelige hjem de to ukene vi var sammen.

Les mer: Orli'cke, Tsjekkia

Torsdag den 22. juli kom vi, en etter en, tumlende inn døra på Rees Youth and Community Centre i Plympton, en forstad til kystbyen Plymouth i Sørvest-England. Vi - det var ti frivillige fra USA i vest, fra Armenia, Russland og Estland i øst og fra flere vesteuropeiske land som var kommet for å jobbe sammen med lokalt ansatte på sommerens klubb/aktivitetstilbud for Plymptonbarn mellom 8 og 11 år. Men før "Klubben" startet på mandagen, lå det noen lange dager foran oss hvor vi alle vandret litt usikre omkring i et ungdomssenter som ennå ikke hadde "tatt sommerferie" - slik ble middag midt i et diskotek en ny erfaring for de fleste av oss. Meningen var vel at vi i løpet av disse dagene også skulle få orientering og noe opplæring ("training"), men det ble det ikke så mye av. På søndagen tok derimot lederen for senteret, iren Peter, oss med på en tur opp på Dartmoor, en ordentlig fin naturpark bla kjent fra Conan Doyles "Hound of the Baskervilles".

Les mer: Plympton, Storbritannia

Valgrande er et nasjonalparkområde i Nord-Italia. Det ligger opptil Lago Maggiore - en enorm innsjø som går langt inn i Sveits. Valgrande er det største sammenhengende område med vill natur i Italia. Leiren ble holdt i Miazzina, en liten landsby med ca. 250 innbyggere i skråningen av fjellet Pala, ca.750m.o.h. Her begynner alpene som strekker seg innover i Sveits, og Monte Rosa var ikke langt unna, noe vi erfarte på en fottur vi hadde inn i fjellene.

Les mer: Valgrande, Italia

JSN Gruve template designed by JoomlaShine.com