Norge

I år hadde vi bare én dugnadsleir i Norge, og det var på Vallersund gård. I fjor gjennomførte vi i tillegg en leir på Svalstuen og en på en gård i Flekkefjord. I fjor dro jeg på dugnadsleir igjen etter mange årtier, og det var til Vallersund. Tidligere har jeg vært på mer en 10 dugnadsleirer mellom 1954 og 1965, mest i Tyskland og nabolandene, blant dem to i Polen, og på en i Italia i 1988. I fjor på Vallersund var jeg sammen med en annen enda eldre mann. Jeg likte leiren, arbeidet og ikke minst atmosfæren der, og når man er eldre så frykter man kanskje litt alt som er nytt, så jeg valgte å dra på samme leir i år. Denne gangen var jeg definitivt den eldste, men heldigvis var det ellers ikke bare helt unge frivillige, men to mellom 40 og 50 år. Det har forresten noe for seg å komme på leir igjen samme sted. Man kjenner folk og forholdene og vet hvor alt er, og man kan hjelpe de andre med å finne seg til rette.

Les mer: Vallersund (for andre gang), Norge

Etter min første SCI-opplevelse på leir i Finland, Rihu Farm, sommer 20071 ble jeg tidlig i år spurt om å være leirleder på Vallersund gård, en Camphil community ikke langt fra Trondheim.

Det første jeg tenkte var at jeg med så lite erfaring innenfor Internasjonal Dugnad, og dermed innenfor SCI, kanskje ikke var den første å velge som leirleder. Da jeg så ble spurt igjen og igjen, fikk jeg en annen tanke, nemlig om at det er altfor få mennesker her i Norge som kunne ha fått seg mange positive, verdifulle opplevelser, venner verden over og noen fine ord til for eksempel CV-en sin. Jeg tok denne sjansen med et åpent sinn, ikke altfor store forventninger og en positiv innstilling, for dette skulle gi meg lærdom om, innsikt i og utvikling av min egen person og ikke minst om, i og av alle de interessante mennesker som jeg skulle møte på Vallersund gård!

Les mer: Leirlederkurs, Finland

Er jeg for gammel til å dra på arbeidsleir med Internasjonal Dugnad? (jeg er nå 70.) Ville arbeidet ikke være for tungt? Hvordan ville jeg passe inn i en gruppe med bare unge mennesker? Det var tankene jeg alltid hadde når jeg traff andre medlemmer i Internasjonal Dugnad på møtene. Så fikk jeg vite på IDs årsmøte at en mann som er enda eldre en meg planla å dra på Vallersund-leir i år. Det er Pete Green som noen av dere sannsynligvis kjenner. Så bestemte jeg meg å dra dit også.

Les mer: Vallersund, Norge

Sist sommerferie hadde jeg lyst til å prøve noe nytt, uten familie eller venner, men likevel sammen med andre og det skulle i hvert fall være en aktiv ferie. Så jeg begynte å lete på internett i god tid, til jeg fant SCI. Endelig hadde jeg funnet fram til noe som virket både spennende, sosialt og kulturelt. Jeg hadde aldri før dratt på ferie helt alene. Dette var derfor en fin overgang, for ved ankomst i Finland møtte jeg en hel gjeng med likesinnede. For meg var det en positiv overraskelse at jeg for en gangs skyld ikke var den eneste (m.a.o. ”avvikende”) som var vegetarianer…!

Les mer: Rihu, Finland

10 unge frivillige i alderen fra 18-30, kom fra Tsjekkia, Belgia Slovakia, Spania, Slovenia, Tyskland og Ungarn til Sollia for å tilbringe 2 uker med å jobbe på dugnad. De ønsket å bli kjent med Norge og gjøre noe meningsfullt i ferietiden. De fleste av dem har leirerfaring fra flere land i Europa, og et ”work-camp” i Rondane var en ny opplevelse som de aldri vil glemme. De norske gruppeledere, Laura Drivdal og Vegard Lien var på work-camp i Bosnia i fjor og synes det viktig at det arrangeres flere leir i Norge.

Les mer: Sollia, Norge

25. juni til 8. juli i år deltok jeg på en dugnadsleir i Belgia, i regi av Service Civil International (SCI), hvis norske gren heter Internasjonal Dugnad. SCI arrangerer dugnadsleirer over hele verden, hvor frivillige fra mange forskjellige land kommer sammen for å bidra med noe konstruktivt til lokalsamfunnet hvor leiren finner sted og lære hverandre og hverandres kulturer å kjenne. På denne måten ønsker SCI å stimulere til forståelse, vennskap og fred mellom folkeslag og nasjoner, samtidig som arbeidet de frivillige utfører bidrar til noe positivt for de lokale.

Les mer: Belgia

“Hun er egentlig en hann”, sier damen som har lært litt engelsk. Vi er usikre på om hun mener hundevalpen eller den lille jenta. Men hun peker på jenta vi nettopp har forært en liten ring og litt hårpynt. Hun fortsetter med å forklare at mange lar håret på små gutter vokse til de er mellom 3-5 år, for å holde guttehungrige onde ånder unna. Den lille gutten er imidlertid svært fornøyd med rosa hårpynt og sølvring.

Les mer: Mongolia

Denne reiseskildringen handler om mine 3 fantastiske uker med arbeidsleir i Rosario, Argentina. Det er nå gått halvannen uke siden jeg dro derfra og fremdeles kan jeg drømme om guttene fra senteret... Hvor skal jeg begynne? Jeg har så mange tanker og følelser... 

La oss ta det praktiske først. Det var altså en 3-ukers arbeidsleir. Vi var 5 frivillige jenter fra Europa som dro ned hit for å jobbe på et senter for gateungdom, dvs. mesteparten gutter mellom 12 og 20 som enten bodde eller jobbet på gaten. 

Les mer: Rosario, Argentina

Tidlig en søndagsmorgen, i begynnelsen av august, satt jeg på flyet på vei til Kenya. Nærmere bestemt en liten landsby som heter Oyani, hvor jeg skulle være på dugnadsleir de tre neste ukene 

I utgangspunktet var det litt vilkårlig at Kenya ble det landet jeg dro til. Jeg visste bare at jeg ville på en leir i Afrika, og det var egentlig temaet for leiren som tiltrakk meg. Vi skulle drive en HIV/AIDS opplysningskampanje, se etter foreldreløse barn, og lage litt murstein, trodde jeg... 

Les mer: Oyani, Kenya

Mosambik ligger i det sørlige Afrika, og jeg valgte å reise dit på min første tur til Afrika sør for Sahara av forskjellige årsaker. Jeg snakker spansk, og hadde blitt kjent med latinamerikanere i Oslo som hadde tilknytning til landet. En hadde bodd der, mens andre hadde prosjekter de støttet i hovedstaden Maputo. Det offisielle språket er portugisisk, som ikke er helt ulikt spansk. Leirspråkene skulle være portugisisk og engelsk. Men siden det var fem deltagere fra Mosambik og tre fra SCI Spania/SCI Katalunia, ble det til at vi brukte spansk og portugisisk. Leiren ble holdt på stranden hvor vi bodde i et stort hvitt ”sirkustelt” og arbeidet like ved. Strandstedet Tofo (utt.: Tåff) ligger like ved byen Inhambane (utt.: (Njambane). Av deltagerne fra Mosambik var det bare en som var lokal, resten var fra Maputo, som ligger åtte timer med buss sørover. 

Les mer: Tofo, Mosambik

Jeg var på leir i Berlin - 15 til 31 juli 2004. Leiren het "HIV/Aids Prevention Camp". Vi var 12 deltakere - fra 7 forskjellige land. Leiren var arrangert i samarbeid med ManCheck, en organisasjon (NGO) som drev med opplysende virksomhet blant homofile menn i Berlin, og vi bodde i leiligheten til lederen for denne organisasjonen. 

Les mer: Berlin, Tyskland

JSN Gruve template designed by JoomlaShine.com