Sist sommerferie hadde jeg lyst til å prøve noe nytt, uten familie eller venner, men likevel sammen med andre og det skulle i hvert fall være en aktiv ferie. Så jeg begynte å lete på internett i god tid, til jeg fant SCI. Endelig hadde jeg funnet fram til noe som virket både spennende, sosialt og kulturelt. Jeg hadde aldri før dratt på ferie helt alene. Dette var derfor en fin overgang, for ved ankomst i Finland møtte jeg en hel gjeng med likesinnede. For meg var det en positiv overraskelse at jeg for en gangs skyld ikke var den eneste (m.a.o. ”avvikende”) som var vegetarianer…!

På grunn av min interesse for naturen, økologiske produkter og for å møte nye mennesker, var Rihu farm stedet som passet best til det jeg hadde i tankene. Gården drives biodynamisk og ligger i et skogsområde, 30 km fra nærmeste by Heinola, i Sør-Finland. Den ligger like ved et stort vann som vi ofte kjølte oss ned i etter arbeidet på åkrene. ”Vi” var Katja og Anu fra Finland, som var leirlederne våre, Eric fra Frankrike, Eva fra Tsjekkia, Gennaro fra Italia, Malte fra Tyskland, Pawel og Zofia fra Polen, Roos fra Nederland, og fra før var det David fra Sveits, Liv og Roxanny fra Tyskland, og Sulo og Taina fra Finland. Selv kommer jeg fra Nederland, men siden jeg for 7,5 år siden emigrerte hit, representerte jeg Norge. Og selvfølgelig var det gårdeierne, Arto (”Afa”) og Liisa.

 På Rihu finnes det ellers en gris, tre kuer, hvorav to med kalv, to hunder og to katter. På arealet rundt gården finnes det mange for meg kjente velluktende urter og blomster i de fineste farger. I tillegg er det blåbær og villjordbær å finne. Er du like heldig som meg, finner du også kantareller:) Det som også kan nevnes av dyr rundt gården, var (selvfølgelig…) mygg. Forbausende nok fantes det ikke knott, noe som jeg mener er verst… Så der synes jeg vi var heldige:) Jeg bruker anledningen til å gi deg, som forhåpentligvis har blitt nysgjerrig etter å ha lest ferdig dette innlegget, et godt råd: Bruk gjerne fôret bukse og flere plagg på overkroppen. Myggene vil først komme for å undersøke mulighetene for et måltid, men hvis du har på deg det riktige antrekket, skal du se at de fort mister interessen. Og akkurat som det nederlandske ordtaket ”Bjeffende hunder biter ikke,” vil du finne ut at ”summende mygg ikke stikker!” (Og hadde jeg fra før minst 15 knottstikk på hver underarm av kveldsrundene gjennom hagen hos foreldrene, på leting etter snegl i urte- og grønnsakshagen, gjorde bare noen få stikk i tillegg ikke så stor forskjell… Men så er jeg da også imot å bruke anti-myggprodukter… )

 Ved siden av svømmingen var vi ofte (d.v.s. ca 8 ganger i disse to ukene i Finland) i forskjellige typer sauna, bl.a. røyksauna. Alle enkle, men komfortable, akkurat som det skal være:) På gåavstand fra Rihu gård finnes det et lite hus som står tomt, og der ute koste vi oss ved bålet med god mat og drikke, gitarmusikk og sang, og selvfølgelig ble vi bedre og bedre kjent med hverandre. Den yngste av oss var 19 og den eldste 32 år. En glad og variert gjeng altså:) Noen av oss var med på handletur og sightseeing i Heinola, og vi hadde også nøye planlagt overraskelsesfest til Eric som fylte år. Liise hadde bakt en kjempestor og utrolig god kake, med masse krem og jordbær!

 Det som vi alle var helt enige i var at maten var virkelig noe å se fram til etter relativt hardt arbeid. Vi så ikke mye av Liise, men det var hun som sto bak all matlaging på gården, som jeg mener godt kunne beskrives ved minst 3 stjerner!;)

 Vi hadde også samlet inn penger for å kjøpe en presang til hennes bursdag. Og så ble det enda en god kake:) Noe annet som påfalte meg var det å dra på tur, med matpakke. Du skjønner kanskje allerede hvor jeg vil…? Vel, det VI fikk med oss, kunne selvfølgelig ikke kalles for ”matpakke.” Jeg ble forbauset hver gang over hva og hvor mye vi hadde fått med oss i piknikkurvene våre. Vil du vite hva? JEG forteller det ikke! Ikke i denne omgangen…!;) Kanskje burde du selv finne ut om det!;) Vi ble da også alle litt oppgitte da siste dagen nærmet seg… Ikke bare pga at vi selv skulle lage mat igjen, men selvfølgelig også for at vi skulle ta avskjed med hverandre. Jeg kan med rette si at jeg likte alle som jeg ble kjent med like godt!

 Alle bidro like mye i oppgaver som oppvask, dekke på og rydde bordet, og vask av toalettene og inngangspartiet. Mesteparten av tiden ble vi delt opp i to grupper, med hver sin oppgave for dagen. Arbeidet besto av å plante, å høste og vedlikehold av vekstene. Vi plantet bl.a. grønnkål, forskjellige typer blomster, vi tok oss av ugresset ved gulrøttene, og rødbetene, høstet små løk og hvitløk, plukket mint, timian, hylleblomst og tusenblad. En del arbeid måtte gjøres i skogen: samle tømmer og få av kvistene med en kniv som målte ca 50 cm på bladet. Jeg sto over den delen, og tenkte at jeg kunne gjøre mer nytte ved å plukke blomster…

 Jeg hadde forresten ikke tenkt på at vi skulle plukke blomster fra et tre! Men den jobben var ganske morsom. Det trengtes bare en person til å hjelpe Liisa og ei venninne som vi også ble kjent med i første uken på gården, og den hjelpende hånden var altså min. Nå er jeg ikke særlig høy av vekst, og det var vel heller ikke Liisa og venninna hennes. Men opp i treet var ikke noe problem og etter hvert satt vi alle tre på taket av bilen! Det ville ha vært et artig bilde…;)

 Noen av oss hjalp til med å slå gresset, noe som de fleste var ivrige til å lære, men ikke så flinke til, for å si sannheten… Det er en spesiell teknikk der du slår gresset ved hjelp av rytmiske bevegelser. Men, vi så på det som en utfordring:) Vi har også sett de forskjellige trinn i bearbeidelsen av urtene. Fra såing til plukking, fra plukking til tørking. De tørkede urtene blir bl.a. brukt i urtesalt, og blomstene blir bl.a. brukt til te. En spesiell organisk blanding lages for bruk mot skadedyr. Gårdseieren, Arto, har fortalt oss mye interessant bl.a. om biodynamisk gårdsdrift og satt våre tanker i gang rundt temaet genetisk manipulasjon og den måten vi utnytter jorden på. Og selvfølgelig har han, og vi selv gjennom arbeidet vårt, sett på biodynamisk, økologisk gårdsdrift som ivaretar ressursene for følgende generasjoner.  

 Fordelingen av arbeidet begynte etter frokosten, kl 09.00 ute på gårdplassen. Oftest delte vi oss altså i to lag, med hver vår oppgave. Den første arbeidsøkten varte til kl 12.00, da vi samlet oss for å spise lunsj. Fra kl 13 til kl 14 hadde vi en ”fritime” som de fleste av oss brukte til å ta seg en lur. Kl 14 samlet vi oss igjen foran gården og tok enten opp arbeidet som gjensto, eller en begynte på en ny oppgave. Også den andre arbeidsøkten værte i tre timer, og middag ble servert kl 17. Resten av dagen brukte vi på svømming, sauna, spill og lek, samtaler, diskusjon, historier og musikk rundt bålet.

Da vil jeg avslutte med å si at jeg egentlig er litt skuffet… For hadde jeg funnet SCI før, hadde jeg nok reist for minst ti år siden!!! Jeg håper at du ved å lese om mine opplevelser nå selv har fått lyst til å finne ut om hvilket opphold som passer best for deg:) Jeg anbefaler det sterkt!

 

         Mvh Judith

JSN Gruve template designed by JoomlaShine.com