Sommeren 2009 deltok jeg på en dugnadsleir i Fredslandsbyen (Friedensdorf, Village de la Paix) i Broc i Sveits. Fredslandsbyen ble grunnlagt i 1983 og har befunnet seg i Broc siden 1997.

Den består av tre hus, en tidligere kirke omkranset av et stykke grønt terreng, med soverom, grupperom, kjøkken osv. for 50 personer. Fredslandsbyen arbeider for å fremme fred og motarbeide vold og rasisme, og beskytte mot opptrapping av konflikter. Hovedvekten ligger på arbeidet med ungdom, men det finnes også arrangementer som bringer sammen mennesker av alle aldersgrupper, nasjoner og religioner for å muliggjøre tankeutveksling og skape et klima av toleranse. Blant annet arrangeres det kurs for barn, for familier og videreutdanningskurs for lærere og fagfolk som arbeider med ungdom. 

 Tema på kursene kan for eksempel være: Hvordan komme ut av vold? Hvordan forholde seg i konfliktsituasjoner? Ikke-vold; Visjonenes styrke; Rasisme og fordommer; for barn: Krangle – men hvordan?

Fredslandsbyen gir også ut en rekke egne publikasjoner om slike temaer.

Dens hjemmeside er http://www.friedensdorf.ch/, men den er bare på tysk og fransk.

Fredslandsbyen har bare få ansatte, i tillegg noen freelance-medarbeidere. Men i hovedsak lever den av mange frivillige medarbeidere. Noen av dem var der samtidig med oss. Jeg hadde aldri tidligere opplevd på noen av mine mange dugnadsleirer at folk fra prosjektets side ikke bare arbeidet med oss, men levde også sammen med oss SCI-frivillige.

Det var også noe annet jeg opplevde for første gang. I utgangspunktet burde jeg kanskje si at mine erfaringer med dugnadsleirer stammer mest fra 1950- og 1960-årene da mange ting var annerledes enn i dag. Det jeg mener her, er at en dame med to barn var på leiren. Hun ville ikke bare fortelle barna sine om dugnadsleirer, men at de skulle oppleve det selv.

Leirlederen, eller som man sier i Sveits koordinatoren, var en Sveitser. Ellers var vi selvfølgelig ganske internasjonale, med deltakere fra Bangladesh, Kroatia, Polen, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Tyrkia, Ukraina, og jeg fra Norge.

Noe jeg liker i SCI er at den ikke bare bringer sammen mennesker fra forskjellige land og kulturer , men også mennesker som er forskjellige på andre måter, f. eks. også eldre og barn og også funksjonshemmede. Jeg selv er nå 72 år gammel. Ved de tre dugnadsleirene jeg deltok på de siste årene la jeg alltid vekt på å ikke være den eneste over ca. 45 år. Men hittil følte jeg meg alltid godt integrert på tross av aldersforskjellen i forhold til hoveddelen av gruppen.

Vårt hovedarbeid var å bygge en vegg for å dele et rom mot en trapp, og forandre denne trappen. Dette rommet skulle bli et spiserom, og da var det litt til hinder å ha en trapp inne i rommet. Den nye veggen forbedrer også akustikken i rommet. Det nye spiserommet skaper plass til å ha to grupper på Fredslandsbyen samtidig uten at de forstyrrer hverandre. Vi reparerte også en trapp som fører til vaktmesterens bolig, forandret en stentrapp i hagen, tettet vinduer, slipte og malte et dusin bord med olje og gjorde andre små arbeider.

Likevel arbeidet vi ikke for mye, noen ganger bare halv dag. Og før eller etterpå hadde vi anledning til å se området. Vi fikk også kjennskap til Fredslandsbyens arbeid.

For noen uker siden fikk jeg meldingen om at det ikke finner sted en leir i Broc i 2010. Men det gjennomføres en rekke andre spennende leirer i Sveits under mottoen ”no more war!” i anledningen av SCIs 90-års-jubileum. Mer informasjon finner du på SCIs ”Camp Search engine” (http://www.sciint.org/workcamp_search.phtml).

 

-Peter

JSN Gruve template designed by JoomlaShine.com